De vanlige hudproblemene hos hund

De vanlige hudproblemene hos hund

I denne artikkelen vil jeg nevne de fleste, og alle nokså vanlige, hudproblemer hos hund i Norge. Det er verdt å merke seg at vidt forskjellige hudsykdommer kan ha helt forskjellige årsaker. Det er derfor viktig å oppsøke veterinær og få en sikker diagnose hvis en skal lykkes med en behandling.

Ektoparasiter
Ektoparasitter er en fellesbetegnelse på små dyr som lever i eller på huden eller pelsen, slik som lus, pelsmidd, skabb, hårsekkmidd, flått og lopper. Disse er alle nokså vanlig. Hunden vil som regel klø, og noen av ektoparasittene kan man se selv. Veterinæren vil ta prøver og undersøker disse i mikroskopet. Skabb kan være vanskelig å påvise i hudskrap og ved mistanke skal det gis behandling. Hårsekkmidd (Demodex) kan være ”arvelig”, men den lokaliserte unghundformen kan avhele av seg selv. I tilfeller hvor store deler av kroppen er angrepet bør man søke hjelp hos en hudspesialist.

Bakterielle hudinfeksjoner
Våteksem (hot spot, pyotraumatisk dermatitt)
Mange kjenner til denne overfladiske, væskende hudinfeksjonen som oppstår i løpet av kort tid og som er veldig smertefull for hunden. Man ser det hyppigst i hoderegionen. Er man tidlig ute kan klipping og rensing være helbredende, men ofte må veterinær oppsøkes. Hunder som ofte får våteksem lider mest sannsynlig av et underliggende problem. Ofte er dette et allergiproblem som krever en særskilt utredning.

Infeksjon i hudfolder
Hunder med mange hudfolder (nese-, leppe-, hale- og vulvafold) må man følge nøye med. Det blir varmt og fuktig i disse foldene og dermed gode vekstvilkår for bakterier og sopp. For at det ikke skal bli oppvekst av bakterier eller sopp må foldene rengjøres, helst daglig. Det finnes praktiske våtservietter til dette foremål.

Munnsår (mukokutan pyodermi)
Leppene blir tykke og viser sprekkdannelse, særlig i munnvikene. Det kan også bli hudinfeksjon i tilgrensende hudområder. Man kjenner ikke årsaken til disse munnsårene. Behandling med antibakterielle servietter eller salve er som regel nødvendig.

Overfladisk hudinfeksjon (Superfisiell follikulitt)
Den bakterielle infeksjonen i hårsekken fører til rødme, små, runde hevelser, skorper og flekkvis håravfall. En slik infeksjon har nesten alltid en underliggende årsak, og din veterinær vil starte letingen etter denne mens behandlingen med antibakteriell sjampo, balsam og medisiner pågår.

Dyp hudinfeksjon (Furunkulose)
En dyp bakteriell infeksjon vil ødelegge hele hårsekken og spre bakterier og betennelsesceller i det omliggende vev. Dette kalles for furunkulose og er en beskrivelse av en dyp infeksjon. Furunkulose kan ha veldig mange årsaker og det vil ta tid å komme til bunns i dette. Henvisning til en spesialist kan være en god investering. Dessverre er det ikke alltid at man finner årsaken.

Liggesår (Calluspyodermi)
Liggesår forekommer oftest hos store og tunge raser. Trykkpunkter som albuen og hasen kan være utsatt for håravfall, fortykket hud og noen ganger betennelse. Det beste er forebyggende tiltak: la ikke hunden ligge på hardt underlag, og la den ikke bli for tung.

Nasal furunkulose
Dette forårsakes av sår på neseryggen etter graving, skade eller insektstikk med sekundær bakteriell infeksjon, noen ganger også sopp. Insektstikk på neseryggen kan føre til veldig sterk kløe og krever behandling umiddelbart.

Soppinfeksjon
Gjærsopp (Malassezia) infeksjon ser man som veterinær ofte. Gjærsopp oppstår alltid sekundært til et annet problem, som regel allergier. Den fører til mye brun ørevoks som lukter syrlig og kan gi kløe. Gjærsopp forekommer også i hudfolder, under halsen og i brystet og kan angripe klørne. Veterinæren påviser soppen ved hjelp av mikroskopet. Lokalbehandling er viktig, samtidig som veterinæren må lete etter grunnproblemet.

Slikkegranulom på håndledd
Hunden slikker av seg all pels på oversiden av håndleddet og etterlater et rødt og glinsende sår. Årsaker kan være både allergier, infeksjoner eller adferdsproblemer, og utredningen vil ofte ta lang tid.

Atopi (allergi mot husstøvmidd, lagermidd, pollen)
Atopi er en medfødt, genetisk lidelse, hvor hunden danner for mye immunglobulin E mot allergener i omgivelsen. 5-10% av alle hunder rammes, de fleste innen de har fylt 3 år. I starten vil man hovedsakelig observere kløe.  Kløe kan sees ved veldig mange hudsykdommer og veterinæren må derfor bruke tid på en grundig utredning. Den vil omfatte sjekk for ektoparasiter, hudinfeksjoner, en fôrallergiutredning og muligens andre tester. Så kan en blodprøve gi svar på hvilke stoffer hunden reagerer på. Disse stoffene må hunden unngå kontakt med. Om dette ikke lar seg gjøre, kan man bestille en allergen spesifikk immunterapi (”allergi vaksine”). Atopi hos hunden kan ikke helbredes, men som regel kontrolleres godt ved en kombinasjon av behandlinger. Jeg anbefaler å ikke bruke hunder med atopi i avl.

Fôrallergi/fôrintoleranse
Noen hunder er overfølsomme for forskjellige fôrråvarer, og mange av disse viser kløe før de er 6 måneder gamle. Som regel er det et protein i fôret som hunden regarer på. Hunder kan være overfølsomme for alle typer kjøtt, fisk, melk og egg. Det finnes dessverre ingen enkel blodprøvetest for å avsløre en fôrallergi. Veterinæren vil foreslå en helt spesiell diett, enten hjemmelaget eller ferdig produsert, Det gjelder å finne en diett som har andre råvarer enn det hunden har spist tidligere. Her må man huske på alt man gir sine firbente venner. Griseører, tyggepinner, tørrfisk, tørket lever og mye annet er rene protein-bomber.

Ørebetennelse
Ørebetennelse forekommer hyppig hos mange hunder. Det kan være at hunden har en isolert betennelse i øret, men veldig ofte er ørebetennelsen en del av et større sykdomsbilde relatert til hud- og kløeproblemer. Ørebetennelsen kan derfor ha veldig mange årsaker og ørebetennelser må derfor utredes nøye. Vanskelige tilfeller blir ofte henvist til hudspesialist.

Hudsvulster
Alle former for hudsvulster skal vurderes som mulig ondartede. Veterinæren vil ta en prøve fra svulsten for å stille riktig diagnose og innlede behandlingen.  Man skal aldri ”klemme ut” hudsvulster fordi dette vil kunne føre til betennelse og spredning av mulig ondartede celler. 

Underfunksjon av skjoldkjertel (hypotyreose)
Når skjoldkjertelen ikke produserer nok tyroksin (et stoffskifte hormon) fører dette til en trett hund, som med tiden utvikler en veldig matt pels, flassing og områder med håravfall. Diagnosen stilles ved hjelpe av en blodprøve.

Overproduksjon av kortisol (hyperadrenokorticisme, cushing)
Overproduksjon av kortisol kan skyldes en svulst i hypofysen (hjernen), en svulst i binyren eller at det medisineres med kortison over lang tid. For mye kortisol vil føre til tynn hud og pels, sår som ikke gror, forkalkninger i huden, hengebuk, svinn av muskulatur og diverse andre symptomer som økt appetitt, tørst og hyppig tissetrang.

Seborre
Med seborre menes en overproduksjon av hudceller. Dette fører til enten mye flass eller veldig seig pels og hud. Mange sykdommer kan føre til seborre og veterinæren må bruke tid for å lete etter mulig årsak. Om man ikke finner en årsak til overproduksjon av hudceller kan diagnosen bli ”primær seborre”, en tilstand som kun kan kontrolleres, men ikke helbredes.

Det har i de siste år vært en enorm utvikling innen fagområdet ”hudsykdommer” (dermatologi) hos hund. I dag kan nesten alle hudsykdommer behandles, i det minste kontrolleres. Det er veldig mange dyktige veterinærer i Norge, som vet å finne den egentlige årsaken til at hunden din klør.

Veterinær Babette Baddaky Taugbøl
Spesialist i hudsykdommer, Cert VD